Hans er 86 år og bor på Konnerud. Han har vært lærer, inspektør og rektor ved Konnerud skole i sitt yrkesaktive liv. Han har vært en talentfull idrettsmann og ivrig friluftsmann. Hans er opptatt av å ta vare på historien og formidle det til nye generasjoner. Han har vært aktiv i historielaget, bl.a. med å samle og dokumentere foto, som vi kan se i fotoarkivet. I denne podkasten får vi høre om oppvekst på Ingvaldsåsen, sterke minner fra krigen med far som motstandsmann og fange på Grini, men også gode minner med lek og moro, idrett, arbeid på gårder, skoleår og folk i bygda. Vi får høre om besteforeldre i Andorsrud-kroken og på Løse, og vi får vite hvor Haveraaen-navnet kommer fra. Denne podkasten er en morsom og lærerik historietime om vårt lokalmiljø, hvor vi også snakker litt om dialekter, språk og rettskriving.
Del 1 Oppvekst på Ingvaldsåsen Hans er født på Ingvaldsåsen 31.03.1939 og vokser opp med far, mor og tre søsken i et hus mellom Sanitetshuset, tidligere Ingvaldsåsen skole, og Skogvang. Det var ingen gård, men de hadde kuer, griser og høns og var i stor grad selvforsynt med frukt og grønnsaker. Far vokste opp med seks søsken på den vesle plassen Haveraaen i Andorsrud. Mor vokste opp på Løse med sine seks søsken, blant dem Simen Horgen.
Del 2 Krigsår og far på Grini Til tross for at Hans ikke var gamle gutten under krigen, har han flere sterke minner om hendelser fra den gang. Vi får høre om da far ble tatt til fange på Grini, og da mor måtte gjemme unna papirer for tyskerne under hodeputa til Hans. Vi får også et rørende øyeblikk da Hans forteller om når far, nesten et år senere, plutselig står i døra hjemme og får høre at sønnen i mellomtiden har lært å snakke rent. Vi får også høre hvordan det gikk da far, som våpensjef, ble stoppet av tyskerne med våpen i sekken.
Del 3 Skole, lek og rampestreker Alle kjente alle på denne tida, og det var mye lek og moro. Far var elektriker og Hans hadde jobb med å sykle rundt i bygda og ta i mot betaling. Hans hadde det fint på skolen og skoleveien var ikke lang. Hvilke rampestreker var det de fant på den gangen?
Del 4 Jul, idrett og folk fra Eidskog Hvordan ble det feiret jul på den tida? Mor lagde god mat, og på Skogvang var det juletrefest. I Haveraaen-slekta er det mange som var veldig gode i idrett. Vi får høre om da idrettsanlegget på Sletta ble til. Hans forteller også om den vesle husmannsplassen Haveraaen på Eidskogen, hvor slektningene hans kom fra.
Del 5 Aking, ski og legebesøk På vinteren var det gøy å ake ned Gundesølina, Unelsrudlina og i Steinsdalen. Å henge bak på bussen var morsomt, men kanskje ikke ufarlig. Guttungene likte ikke når veivokteren strødde. Hoppbakke ble laget i det som ble kalt Sandbakkane. Hans hoppet med «skaufart» i Andorsrudbakken og gikk mye på ski på skauen. Hvordan var det å gå til tannlegen, og var det vanlig at legen kom hjem til folk? Far ble rammet av slag og døde bare 67 år gammel.
Del 6 Bestemor i kroken og andre slektninger Hans forteller om moren sin og besteforeldrene sine. Bestefar i kroken var skogsarbeider og var med på tømmerfløting på Vestskauen. Besteforeldrene på Løse drev gård. Onkel Simen bygde trevarefabrikk og tok mye filmopptak, som nå er verdifull dokumentasjon av livet i skogen og på bygda fra rundt 1930-tallet. Vi får også høre litt om de dyktige håndballspillerne i området.
Del 7 Lærer, rektor, tilbakeblikk og litt rettskriving Hans gikk i fotsporene til onkel Olaf, som var skolestyrer. Hans var lærer i 20 år og ble etter hvert undervisningsinspektør i 12 år og rektor ved Konnerud skole i 10 år, som da var Buskeruds største skole. Den første skolen på Konnerud var ved gruvene og startet i 1798. Det som ble Konnerud skole var opprinnelig en gård. Etter brannen i 1933 ble hovedbygningen reist i 1934. Skolen ble påbygd i 1954 og 1994 etter hvert som folketallet på Konnerud økte kraftig. Vi avslutter intervjuet med å spørre om det er noe Hans savner fra tida han vokste opp, forholdet han har til naturen og hvorfor lokalhistorie er viktig å formidle til nye generasjoner. Før vi takker for samtalen, rekker vi å prate litt om rettskriving og forskjellen på å si «eldre» og «gamle» mennesker.