To år etter han begeistret 90 deltakere på Rønnehue var han igjen tilbake på Vestskogdagen – nå for å fortelle om koienes betydning for skogsarbeidet og dermed landet. Alt var hentet rett fra boka om koier. Imponerende mange hadde tatt turen innover på en kjølig og regnfulldag. Mange hadde også fått med seg seremonien ved bautaen på Laukollmyr. Kaffe og vafler på tunet som vanlig, nå under tak.
I et kjølig og regnfullt vær valgte man å ha foredrag inne. Over 50 mennesker benket seg sammen inne i stua, soverom, kjøkken og i gangen. Thor påstod han tok kortversjonen, men jammen fikk vi fullversjon av et show fra en mitraljøse av en forfatter med gullkorn på løpende bånd. Vi fikk høre om Josef «som aldri vaska seg, men brant klea en gang i året» og om Tømmerhøgger Ragnar som på dødsleiet på Gjøvik sjukehus uttalte «je har kvista stien» og døde dagen etter. Ikke minst fikk vi høre om Ludvik på 1.52. som bodde på 7 kvm på Mesnali, en lite reinslig kar. Når han solgte molter på Torget i Lillehammer spurte en dame: «si meg har de plukket multer med fingrene?» så svarte Ludvik: « ja og de har jeg tørka meg i ræva med au». Og selvsagt fikk vi høre om skiløpere med bakgrunn fra skogsarbeid og koieliv , både Gjermund Eggen og Ole Ellefseter ble behørig nevnt.
Dagens siste kommentar (og beste) kom når en i salen uttalte: «du må jo ha klisterhjerne!» – «nei, jeg har bare vondt for å glømme» smalt det fra den Oslobaserte Brummundølen!
Det er vel ikke mange som kan holde et foredrag om koier, bruke hele seg – både stemme og kropp – til å fortelle så levende om koienes kulturhistorie og alt koiene har blitt brukt til som Thor Gotaas. Foredraget var både lærerikt og underholdende, og publikum lo godt underveis!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|