31. mai i år fylte Ragnar Moe 101 år. Han er født i 1924 og bor i huset hvor han er vokst opp på Fagerheim ved Gamle sørlandske. Faren hans, Arthur Moe, bygde og drev det første bilverkstedet i Skoger. Ragnar har også vært bilmekaniker og interessert i mekanikk i hele sitt liv, og har mye interessant å fortelle om de første bilene som kjørte rundt i bygda. Ragnar var 16 år da krigen kom, og har mange sterke minner fra krigsårene. Vi får også høre mye om livet i en liten grend som en gang var, og mange refleksjoner over verdenshistorien. Ragnar husker godt og er svært belest. Det er utrolig interessant å høre hvordan verdenshistorien har preget hans lange liv, og hvordan en liten grend har blitt påvirket av den voldsomme utviklingen som har vært de siste hundre årene.

Denne podkasten er på 10 episoder.

Her forteller Halvor litt om innholdet til de forskjellige episodene i denne podkasten.

Del 1 Skole, lek og moro I første episode forteller Ragnar om de første minnene. Han likte mekaniske ting fra han var liten, og lagde propeller og møller som var moro å følge med på at gikk rundt. Olaf Bjørnstad drev snekkerverksted i nærheten, og hjalp småguttene med å lage modellfly drevet av strikkmotor. Limet lagde de selv. Når de ble eldre, fikk de hjelp av Arthur til å lage seilfly. Vi får høre hvordan det gikk da Ragnar satte utfor den lokale 30-meters hoppbakken i egenprodusert seilfly påmontert ski. Vi får også høre om litt av noen rampestreker skoleguttene fant på.

Del 2 Bilverksted, biler og nærmiljøet Arthur Moe startet det første bilverkstedet i Skoger i 1923. Ragnar forteller om de første bilene og hvordan de fungerte. Hvem hadde bil den gangen, og hvorfor var det så mange utforkjøringer i Bomannsvingen? Vi får også høre om de lokale butikkene og virksomhetene som fantes i nærmiljøet på den tiden.

Del 3 De gamle bilane I denne episoden blir det mye bilprat. Det er utrolig å tenke på utviklingen som har vært. I starten var det ikke alle som likte at bilene tok over veiene, blant andre bestefaren til Ragnar, som ikke kunne skjønne hvor alle skulle hen med disse bilene. I intervjuet får vi høre om de første bilene som kom, både elektriske og dampdrevne, og de som lignet hestevogner. Ragnar har veldig mye detaljert kunnskap om hvordan de gamle veteranbilene fungerte. Han forteller om bilene faren Arthur hadde, ikke minst den flotte Trumbullen, som fortsatt er i familiens eie. Hvilken veteranbil Ragnar likte best, og alt det den kunne brukes til, får vi også svar på. Det er mange forskjellige biler som har vært innom verkstedet til Arthur, til og med den gamle bilen til Stalin. Ragnar fikk også se Moskvitch og hvilke forhold slom var på fabrikken i Moskva når han var på motorkurs der. Som 15-åring hadde Ragnar planer om å gå på teknisk skole i Tyskland, men så kom krigen, og han måtte endre planene. Senere ble det mange veteranbilløp, men etter hvert fikk Ragnar andre hobbyer som flymaskiner og båtbygging.

Del 4 Våpenlageret og saga til Hagen Ragnar lærte tysk med grammofonplater tilsendt fra Eberhard Günther Kern. Planen var å begynne på ingeniørskole i Ilmenau i Thüringen, men fikk ikke lov av mor å reise da hun fikk se bilder av Bücker Jungmeister-fly med hakekors på sideroret.

Arthur Moe og Harald Haveraaen fikk tilsendt Krag-Jørgensen-geværer fra Norges Skytterstyre for å lære opp soldater som skulle i vinterkrigen i Finland. Geværene ble siden liggende hos Arthur, men etter 9. april 1940 skulle alle geværer leveres inn. Arthur unnlot imidlertid å levere dem inn, og Ragnar var med på å skjule geværene i Steinkleiva ved Langevann og Røysjø. Da Ragnar senere skulle opp og se til geværene, ble han oppdaget av en kar som lurte på hva som foregikk, men Ragnar hadde svaret klart.

På grunn av alle ryktene som gikk, ble geværene overtatt av Harald Haveraaen, og de endte senere opp hos Vestskogjegerne. Vinteren 1941-42 pakket Ragnar bøkene sine og flyttet til Karl Hagen på Furuholm, hvor han jobbet på saga og passet den store ensylinder Øveråsen-motoren.

Ragnar ble tuberkulosesmittet og fikk behandling av doktor Onshuus. Det gikk heldigvis bra.

Ragnar ble etterlyst av Gestapo etter en hendelse på toget. Dette fikk følger for kameraten Ragnar Bakke, som ble forhørt og lagt mellom togskinnene. Vi får også høre en dramatisk historie om motstandsmannen Kristoffer Beheim fra bygda.

I denne episoden rekker vi også å høre litt om Einar Mortensens hønseri, Ragnar Bakkes tekstilfabrikk, Junkers Ju 52-fly, Bernt Balchens ferd til Sydpolen, og hvordan det var å gå på kino under krigen.

Del 5 Møte med Grossmann og Johansen-brødrene som ble skutt Ragnar forteller videre om Harald Haveraaen, som kom på Grini sammen med broren Olaf.

SS-offiser Klaus Grossmann var leder for SiPo-kontoret i Drammen. Da Ragnar var på vei hjem gjennom skogen en mørk kveld med et batteri i sekken, ble han stoppet av Grossmann sammen med noen norske og tyske nazister, som ville vite hva batteriet skulle brukes til. Det får vi svar på i denne episoden.

Da Ragnar kom tilbake til Skoger etter skolegang i Porsgrunn, fikk han høre at to av lekekameratene, brødrene Reidar og Rolf Kristian Johansen, var blitt skutt på Akershus festning. Vi får høre historien bak denne tragiske hendelsen.

Likvidasjonen av lensmannen i Nedre Eiker, og folk som rømte med båten Solbris for å unngå rettsoppgjøret etter krigen blir også nevnt i denne episoden.

Del 6 Kamerat på østfronten og kuvogner med jøder på Skoger stasjon Det er mange historier som aldri har blitt fortalt, i hvert fall ikke til så mange. Historiene i denne episoden er kanskje blant dem. Vi får høre om Ragnar Henrik Knutsen fra Mælen, som meldte seg til Germanske SS Norge og gjorde tysk tjeneste på østfronten, hvor han opplevde grusomme forhold.

Ragnar og kameraten Torbjørn tok sjanser, da de sneik seg inn på Ål hotell med tyske vakter rundt, da de hadde glemt nøkkelen til inngangsdøra. Arthur tok også sjanser da han gjemte maskinpistoler i et oljefat på verkstedet, hvor tyskere som Wehrmachts-kaptein Rosenberg stadig var innom. Det gjorde også Leif, da han gikk på rådyrjakt med en av disse maskinpistolene.

Ragnar forteller til slutt i denne episoden om et tog med kuvogner fulle av mennesker som telegrafisten på Skoger stasjon hadde observert. Dette var 26. oktober 1942, og viste seg senere å være en del av deportasjonen av jøder med skipet DS «Donau».

Vi lærer også at det norske damplokomotivet Dovregubben ble brukt som modell for standardlokomotivet til Wehrmacht, som fraktet mennesker til konsentrasjonsleirene.

Del 7 Lite mat og russiske krigsfanger Under krigen var det lite mat. Ragnar husker at de spiste hvetekorn rett fra åkeren. For de som hadde mulighet til å dyrke poteter, måtte arealene utnyttes best mulig. Ragnar forklarer uttrykket «Jøssingbønder» og hvorfor noen bønder meldte seg inn i Nasjonal Samling, uten at vi nevner noen navn.

Ragnar fikk en Zündapp motorsykkel med sidevogn som betaling for et verkstedoppdrag, og treffer general Rendulic med soldater. I Skoger var det lange rekker med panservogner og biler, og Mogensen sørget for at de russiske krigsfangene kunne få kålrabi fra åkeren.

I Porsgrunn traff Ragnar to russiske krigsfanger som han syntes synd på og tok med på kino. Ragnar bodde på hybel sammen med Petter Jakob Bjerve, som kom fra gård i Stjørdal. Mat fra gården ble sendt til guttene i Porsgrunn, og de kunne servere god mat til russerne. Dessverre overlevde ikke russerne hjemreisen etter krigen som følge av en ordre fra Stalin.

Når krigen var over, kunne Ragnar og vennene endelig feire 17. mai igjen. I 17. mai-toget i Porsgrunn ble det gjort narr av Hirden.

Del 8 Film, radio, grammofon og ta-det-med-ro-butikk Ragnar har opplevd mye gjennom et langt liv, men synes han opplever mye enda, som for eksempel en tur med et Cessna-fly, som Ragnar kjenner godt fra egen flyvning.

I denne episoden får vi også høre litt om Skoger håndballgruppe, Sørperennet i Andorsrudbakken og Simen Horgen som lagde filmer på 1930-tallet. Som kamerastativ brukte han et gammelt bilstempel fra verkstedet til Arthur. Kjøpmann Bjarne Eriksen drev Heimtun Landhandleri og der gjaldt det å ha god tid.

Ragnar tok et radiokurs gjennom Norsk korrespondanseskole og lagde Gnistsender av et 6 volts batteri og coilen fra en Pedalford. Det forstyrret radiosendingene og måtte pakkes bort under krigen. Men da krigen var slutt, lagde de krystallradioer selv. Hjemme hos Ragnar var det tutgrammofon og han hadde mange plater. Vi snakker om hva slags musikk de hørte på da Ragnar var ung og hvilke sanger som ble landeplager etter krigen. Jens Book-Jenssen og Harry Brandelius var kjente navn den gangen.

Ragnar spilte flere instrumenter og fikk tak i et musespist Harmonium tråorgel, som han hentet med drakjerre og fikk reparert. Han spilte munnspill for å imponere Solveig, da de traff hverandre for noen og sytti år siden.

Del 9 Foreldre, besteforeldre og Sjøheimevernet Ragnar forteller om foreldrene sine, Borghild (født Holt) og Arthur Moe. Da mor Borghild ble født var det rett fra potetåkeren til hjemmefødsel og ingen jordmor til stede. Farfar Lars Moe kom fra en gård i Lærdal og var med på å bygge Bergensbanen, hvor han jobbet som borsmed i fem år. I Lier traff han Sigrid Saue fra Saue gård, hvor Arthur ble født. Feltessa til Lars ble brukt som et farlig leketøy, da Ragnar og kameraten fylte et rør med løskrutt, som de la oppi essa, tente på og begynte å trå.

Vi hører også litt om “bolsjevikpenger” og pengereformen, og får noen røverhistorier om Sigurd Jorsalfare og keiser Wilhelm. Ragnar har opplevd mye verdenshistorie i sitt liv og samtalen dreier innom general Franco, Albert Speer, Rudolf Hess, generalmajor Karl Marthinsen og major Josef Nichterlein. Ragnar forklarer hvorfor han synes det er viktig å formidle historie for yngre generasjoner.

Etter krigen ble Ragnar innkalt til Våpenteknisk korps og flyttet over til Sjøheimevernet og siden Flyheimevernet. Etter hvert drev Ragnar med restaurering på Marinemuseet i Horten helt fram til han var 90 år. Sønnen Terje jobbet i marinen i hele sitt liv og var på u-båt.

Del 10 Trumbullen og livsvisdommen Ragnar fylte 101 år 31. mai 2025. Vi må nesten spørre om hva han har gjort for å leve så lenge, og om han har en livsvisdom han har lyst til å fortelle, og det får vi svar på. I denne siste episoden vender vi tilbake til veteranbilene og får høre flere detaljer om bilen Trumbull, som bl.a. har vært tur-retur Hamburg 10 ganger. For øvrig hører vi litt om gyro-krefter, vulstfelger, magnettenning, flatt topplokk og sideventiler, før vi takker for et utrolig morsomt og interessant intervju.

Del 1 Skole, lek og moro: